litjhesten

Det er så masse "småting" jeg har lyst til å skrive om, men så blir det liksom ikke prioritert. De siste dagene har det vært mange slike små opplevelser som egentlig er hverdagen og hverdagen er jo en stor del av livet mitt! Torsdag hadde jeg søskenbarntreff, har du anledning så inviter til det, kjempehyggelig! Vi planlegger familietreff til sommeren.

 Fredag var jeg farmor og slike dager vil jeg iallefall huske tilbake på som viktige dager. Nå kan den luksusen det er å ha slike dager føles litt vanskelig, fordi jeg burde (legg merke til ordet; burde) egentlig ikke ha tid..! 

 Lørdag var vær og føre utmerket for en skitur, det manglet bare litt nysnø! Ønske om nysøen var ikke bare for enda bedre skiføre, men det blir så vakkert med den hvite snøen og den skjuler så mye! Løypa starta (og slutta)  i hundenes utedo! Det så ikke ut, til og med der jeg skal betale parkeringsavgift måtte jeg passe så jeg ikke trødde rett i "suppa". Det er ikke hundene min mildt sagt sterke irritasjon går utover, det er hundeeierne! Må det være slik? Jeg tok turen i dag igjen, og det var enda ikke kommet nysnø. Heldigvis så ser det mye bedre ut lengre ut i løypa, ja det er direkta nydelig på en dag som denne med sol og hvit snø.

Godt å blåse ut litt, men så blir jeg klar for å rose, og denne gangen TV2 for et hyggelig lørdags-program som heter "Hver gang vi møtes". Syv musikere/sangere synger hverandres sanger på sin måte, den var veldig fint.

(Håper det blir greit å legge dette bildet inn på bloggen, jeg skal jo egentlig spørre alle først, men se hvor kjekke og unge vi ser ut til tross for at dette er fra en blå-tur til Inderøya for å feire en 50års dag. Nå er det bare en 50års feiring igjen....:)

Søndagkveld, som så mange andre søndagskvelder, treftes vi åtte og det er noe vi har holdt på med i 22 år, fra dengang vi alle hadde små barn (vi har 14 tilsammen). Pappan til ei av oss, som skulle hjelpe oss til å ta idretsmerke (en av mange aktivter vi har gjort sammen)  kalte oss Hosianna. Det er fordi vi er ei bibelgruppe som foruten å snakke om vår tro også tar hverdagene på alvor. En av de første bøkene vi jobbet oss gjennom var; "Sammen i kjærlighet". Ei bok som er et "bidrag til hverdagsmennesker som lengter etter liv, nærhet og ekte fellesskap" og  "et realt håndtrykk til menn og kvinner som ønsker å leve godt sammen, men som ofte strever med å få dette til". Denne gruppa kunne jeg egentlig ha snakket masse om, for det er få, foruten familien, jeg møter så jevnt som disse. Vi har alltid en ny avtale.

I kveld ble det en lang og trivelig prat med yngstejenta, også en av de gode hverdagsaktivitetene! Vi måtte jo prate, ganske mye egentlig, om hennes planer for sommeren..nemlig bryllup! En lang prat og det ble kveld..og mannen kom heim oppglødet og fornøyd etter sangøvelse med "guttegjengen". Så er det slutt på enda en hverdag.....        god natt!